VIKING LINE
Kampmidlene i en arbeidskonflikt er underlagt EU-retten. Da hjelper det ikke hva som er grunnfesta nasjonal arbeidsrett. Det fastslo EF-domstolen 11. desember, da dommen falt i den såkalte «Viking Line-saken». Dommen innebærer at det blir lettere for arbeidsgivere å gå til angrep på konflikttiltak fra fagbevegelsens side, hevder det svenske tidsskriftet «EU & arbetsrätt», et samarbeidsorgan for arbeidsrettslige forskningsinstitusjoner i Sverige, Danmark og Finland.

Det finske ferjeselskapet Viking Line gikk i 2004 til sak mot Det finske sjømannsforbundet (FSU) og ITF (Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen) fordi de trua med streik og boikott da Viking Line ville flagge ut skipet Rosella til Estland. Ferjeselskapet så dette som et angrep på den frie etableringsretten i EU.

Rosella seilte under finsk flagg mellom Helsinki og Tallinn, med en besetning som var medlemmer av Det finske sjømannsforbundet. Konflikten starta da Viking Line i oktober 2003 ville spare lønnskostnader ved å flagge ut til Estland og ansette mannskap på estiske vilkår, blant annet ved å inngå en tariffavtale med en estisk fagforening. Viking Line ga opp planen da FSU trua med streik, og ITF påla - med trussel om eksklusjon - alle sine forbund om ikke å forhandle med rederiet. Dermed ble det ingen estisk fagforening å forhandle med.

I stedet reiste ferjeselskapet i august 2004 sak for en britisk domstol, med påstand om at ITF og FSU brøt EU-rettens prinsipp om fri etableringsrett ved å hindre utflagging av Rosella til Estland. Den britiske domstolen sendte saken videre til EF-domstolen, for å få avklart forholdet til EU-retten.

Med «VikingLine-dommen» har EF-domstolen for første gang i klartekst uttrykt at retten til arbeidskonflikt er underlagt EU-retten. Dommen innebærer at en arbeidsgiver som utsettes for faglige kampmidler, kan reise sak for en nasjonal domstol med krav om at tiltaka dømmes ulovlige - med henvisning til for eksempel EU-traktatens artikkel 43, om den frie etableringsretten. Dette er, ifølge «EU & arbetsrätt», en «klar utvidelse av arbeidsgiversidas muligheter til å angripe slike kampmidler ved en nasjonal domstol».

EF-domstolen gikk ikke inn på det konkrete saksforholdet. Det skal nå opp for en britisk domstol. Men den stilte opp detaljerte retningslinjer for hvordan nasjonale domstoler skal vurdere om faglige kampmidler begrenser markedsfrihetene, i dette tilfellet etableringsretten, på måter som er i samsvar med EU-retten. Det er kravet om proporsjonalitet som EF-domstolen heiser aller øverst.